Spare penger

Løgnen om at det hjelper stort å spare en tusenlapp eller to i måneden sitter langt inne hos enkelte. Du blir ikke rik bare ved å spare litt.

Hva er sparing, og hvorfor er det bra?

Sparing står i kontrast til forbruk. I stedet for å bruke penger så plasseres pengene i en eller annen spareform.

Sparingen kan være "sikker" (slik som sparing i bank og obligasjonsfond som er relativt sikkert) eller sparing i aksjefond, enkeltaksjer og sparing og spekulering i andre valuta.

Fordelen med å spare penger er først og fremst at du har mer penger til en senere anledning. Kanskje du har enda større behov for pengene senere.

For det andre så gir forhåpentligvis sparing en positiv avkastning. Sparer du 1 million kan den eksempelvis være verdt 3 millioner om 15 år. Med mer risikable spareformer kan man oppnå det samme på bare noen få år.

Sparing begrenser seg dessuten ikke bare til det å spare penger. Sparing kan være så mangt, som for eksempel det å spare tid. Tid er penger.

Grensen mellom sparing og spekulasjon

Å spare penger er ikke det samme som å drive med spekulasjon.

Hvis du trader i enkeltaksjer, eksempelvis kjøper og selger aksjer i et selskap i løpet av noen få uker, så vil vi kalle det ren spekulasjon, og ikke en spareform.

Derimot, hvis du setter alle sparepengene dine i ett aksjeselskap (noe vi vil fraråde, med mindre dette er ditt eget aksjeselskap), fordi du forventer at det kommer til å gi god avkastning over en periode på flere år, så er det likevel spekulasjon, men da kan vi snakke om spekulativ sparing.

Med andre ord skiller vi i SmartePenger.com mellom kortsiktig og langsiktig spekulasjon, der sistnevnte også kan sees på som en spareform.

I finansiell sammenheng omfatter spekulasjon alt som har med kjøp og salg av aksjer, valuta, obligasjoner, råvarer, samlerobjekter, eiendom, derivater eller andre verdifulle finansielle instrumenter for å profitere fra svingninger i prisen.

Hensikten med sparing

Sparing kan ikke vurderes uten å se på hensikten med sparingen. Hensikten med å spare penger er som regel å bygge opp et "lager" til senere forbruk, eller å bygge opp verdier som man ved en senere anledning kan gi til andre.

Å definere hensikten med sparingen er høyst vesentlig. Skal du spare til en charterferie, en ny Lamborghini, eller et nytt hus? Kanskje er hensikten med sparingen å besytte seg mot trangere tider, slik som ekornet høster og sparer nøtter til en kald vinter...

Hvilken spareform bør du velge?

SmartePenger.com har en enkel formel som vi bruker for å finne ut hvordan din formue bør fordeles. Du setter av minst X % av din kapitalformue til konservativ sparing, i bank eller obligasjonsfond, og gjerne statsobligasjoner til land med god økonomi.

Videre setter du av Y % av formuen din i risikable spareprodukter med potensiale for høyere avkastning, slik som valutaspekulasjon, aksjer, og derivater.

Utregning av X og Y som vi bruker er følgende:

Y % er det samme som alderen din, eksempelvis for en på 30 år så blir det 30 % av din formue som går til konservativ sparing.

X % er det samme som [ 100 - Y ]. Altså, hvis du er 30 år så trekker du 100 fra 30, og får 70. Her skal man da investere 70 % av formuen sin i spekulativ sparing.

Grunnen til at vi tar hensyn til alder i forhold til spareprodukter er at ulike aldre har ulike økonomiske forutsetninger. En som er 55 år bør ta mindre risiko enn en på 30 år, fordi man ikke har like mange år igjen i arbeidslivet.

Unntak av regelen: Vi har satt en begrensning, og det er at regelen skal tre i kraft først når man selv er i stand til å forstå det grunnleggende ved spekulasjon. En grense på rundt 16-18 år kan være fornuftig.

Uten en slik begrensning, ville regelen sagt at foreldre burde satse 98% av 2-åringens sparepenger i aksjer og tilsvarende risikable spareformer.

Er banksparing bare for idioter?

Bansparing er for alle, og noen ganger kan det være en fornuftig spareform, men ikke alltid.

Banksparing er jo også på en måte spekulativ, endog med mye mindre risiko enn for eksempel aksjer og aksjefond. Her "spekulerer" man i at bankrenten vil være på et nivå som er gunstig tatt i betraktning inflasjon og andre forhold som spiller inn på verdien til den valutaen du sparer i.

Banksparing har rykte på seg i en rekke finansmiljøer til å være en dårlig spareform. Avkastningen er for dårlig, og inflasjonen spiser opp rentene - dette er noen av argumentene mot banksparing. Likevel ser vi at under finanskrisen har banksparing vært en av de gunstigste spareformene.

Mens aksjonærer har halvert formuen sin, og vel så det, så har bankkundene med penger på sparekonto fått gode renter.

Under finanskrisen som startet i 2008 var det først og fremst aksjonærene rundt om i verden som gikk på en smell, og ikke bankkundene. I Norge er alle bankinnskudd sikret med inntil to millioner.

Dersom du velger banksparing som spareform bør du også forholde deg til hvilken valutasort du sparer i. SmartePenger.com mener det er smart at deler av formuen står i en annen valuta enn norske kroner, uavhengig av spareform. Euro og dollar er sterkere valuta enn den norske kronen.

Å tjene penger er viktigere

De fleste kan i løpet av et liv oppnå en formue på eksempelvis 5 millioner eller mer, ved å ty til nøktern livsstil og å spare mesteparten av inntektene sine. Men et helt liv er lenge.

Sparing kan være "farlig": Sparing har i noen tilfeller en negativ side, og det er i de tilfeller hvor sparingen går ut over livskvaliteten. I slike tilfeller gir man signaler til seg selv om at man ikke har nok penger, ikke har råd til å bruke penger, og det kan skape et tankesett som ikke er helt heldig.

Fokuset bør først og fremst være å tjene penger, ettersom det da også bør være lett å spare penger.

Ta deg råd til å leve et liv som du er komfortabel med. Hvis du ikke tar deg råd til å gjøre ting som du liker, og å kjøpe ting som du ønsker deg (og som du har råd til) så kan det føre til mistrivsel og dermed også dalende motivasjon for å arbeide og å tjene penger.